tirsdag 4. januar 2011

Starten på et nytt år..

Godt nyttår folkens!
Nå skulle jeg vel egentlig lagt ut flere bilder av vårt nyttårspynta julebord.
Eller så skulle jeg hatt en kavalkade om året som har gått. Har sett at flere av dere har lagt det ut og jeg skjønner at det ligger et stort stykke arbeid bak et sånt innlegg.
Men det innebærer også at en har noe å vise frem. Jeg snuste litt på tanken men syntes bildene mine fra i år var kjedelige. Ikke så mye nytt heller.
Dermed så bestemte jeg meg for å starte det nye året med det som ligger mitt hjerte nærmest - nemlig adopsjonen.
I oktober 2006 startet vi reisen til ønskebarnet vårt. Jeg husker fremdeles følelsen jeg hadde dypt inni meg da vi endelig bestemte oss for at dette ble vår måte å få vårt etterlengtede barn. Veien frem til avgjørelsen var lang og kronglete, med mange sideveier som endte i et blindspor. Men da avgjørelsen ble tatt et sted mellom Norge og Danmark, så var det som en stor ro spredte seg i oss. Selvfølgelig var det et barn i Colombia som trengte oss like mye som vi trengte det.
Vi var heldige. For allerede i januar fikk vi startet den nøysommelige prosessen med barnevernet. Vi hadde hørt om andre som måtte vente i opptil et år så vi skjønte vi var heldige. Dette lovte godt.
Møtene var tøffe. Det var så mye i vår fortid som var trist å prate om. Og vi var redde for at det ville være negativt at vi kun ville ha en besteforelder til vårt kommende barn. Men damene var utrolig hyggelige, og de hengte seg så absolutt ikke opp i det. De syntes derimot at vi utfylte hverandre veldig godt og hadde noen gode og sunne tanker om oppdragelse. De anbefalte oss på det varmeste.
Sosialrapporten vår ble sendt avgårde til Bufetat og vi gikk en spennende og tildels nervøs tid i vente. Og nervøsiteten steg da vi fikk brev om at de trengte litt mer utfyllende på visse områder fra barnevernet.
Etter tre måneder kom brevet i posten. Vi var godkjent!!
Etter at pulsen hadde kommet seg ned på normalen fant vi ut at nå hadde vi en kjempejobb foran oss. Papirer måtte bestilles fra Danmark, vi måtte lage bildepresentasjon, vennene våre fikk beskjed om å gi oss en anbefaling mm. Men vi fikk gjort alt på rekordtid, og en måned etterpå var søknaden vår på vei til Colombia.
Sommeren gikk og julen nærmet seg. I tradisjonens tro hadde vi vår årlige pepperkakebaking med nisseverksted for barn av venner og familie. En stor flokk med både voksne og barn som koste seg sammen.
Min kjære danske forsvant et lite øyeblikk mens jeg sto med armene i en pepperkakedeig. Plutselig kom han løpende inn, viftende med et brev i hånda og tårene strømmende.
"Vi er godkjent i Colombia. Vi skal bli foreldre!"
Det var ikke et tørt øye rundt oss der vi sto og klemte hverandre. Det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme.
(englene fikk vi til jul av et vennepar)
Dette skjedde i begynnelsen av desember 2007.
Ventetiden har vært lang og slitsom. Og enda så venter vi. For vi kan jo ikke annet.
Nå må vi starte hele prosessen på nytt for godkjennelsen vår går ut. Og jeg gruer meg til å måtte fortelle at også den siste av besteforeldrene har gått bort.
Men jeg håper på at de fremdeles fokuserer på oss først og fremst.
For jeg vet at vi kommer til å bli gode foreldre.
Og da må vi bare fortsette å vente.
For ønskebarnet vårt kommer til slutt....

post signature

16 kommentarer:

Ellinor sa...

Ååå, nå måtte jeg gråte litt. Det er så uendelig sårt å vente å vente å vente.....
Jeg håper 2011 er året for dere.... og for oss :) Vi har ventet lenge nok nå.

Da vi fornyet vår godkjenning var det egentlig piece of cake. Det var ett en-timesmøte hvor det ble lagt til og trukket fra på den gamle rapporten og ferdig med det.

Og gode foreldre er man uavhengig av besteforeldre :)

merethe sa...

JA!! måtte dere bli foreldre dette året.jeg blir helt rørt av hva du skriver. Lykke til Elin. Håper deres store drøm blir virkelig. Klemmer

Min stil sa...

Åååh, kjære deg. Det er så vannvittig urettferdig at den prosessen skal være så lang. Jeg føler med deg, virkelig, og vet i mitt hjerte at dere hadde blitt fantastiske foreldre, og at det vil ordne seg for dere til slutt. Skjønner denne ventetiden er uutholdelig, men hold ut og tenk på at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. En dag sitter du der med verdens mest fantastiske baby i armene dine.
Håper 2011 blir året dine drømmer blir virkelige.
De beste klæmmer fra Susanne

Laila sa...

Når jeg begynte å lese det du skrev ble jeg så spent, trodde kanskje det vat gode nyheter. Men som Ellinor sier, dere er jo godkjent en gang, og hvis alle vi andre ønsker i kor for dere nå så skjer det dette året.
Klem Laila

Violetta sa...

Fryktelig leit at ventetiden har blitt så lang og uforutsigbar de siste årene. Det kan jo ta motet fra den tøffeste tøffe, men... barnet kommer Elin, og da blir dere så inderlig glade for at det ble akkurat den ungen, at ventetider og frustrasjoner forsvinner som dugg for sola. Sann mine ord! :)

Ny godkjenning går så det suser, og jeg har en følelse av at det vil skje store ting både her og der i løpet av 2011! :)
Stor trøsteklem fra Violetta

Irén sa...

Kjære Elin! Jeg VET at det er slitsomt å være i adopsjonsprosessen - like mye som jeg VET hvor fantastiske foreldre dere vil bli!

Hold ut litt til, kjære du! IKKE bekymre deg over det med besteforeldre. Det viktigste er DERES evne til omsorg - og at dere har et velfungerende "apparat" rundt dere. Ikke nødvendigvis besteforeldre.

Det er ikke fritt for at det ble både tårer i øyekroken og gåsehud oppetter armene når jeg leste om Tommy som kom med godkjenningen fra Colombia...

Kan ikke skjønne annet enn at dere blir godkjent på nytt! Et nydelig Colombia-gull venter på at akkurat dere skal få treffe gullet :-)

Måtte 2011 være året for dere - og mange andre som venter...

KLEM!

Synnøve sa...

Ønsker dere blir foreldre i året her! Dere har ventet lenge nok nå.

Hvis du ikke har mange fine bilder fra året som har gått,da vet jeg ikke hvem som har fine bilder. Så masse fint du har vist frem av det fu har laget og pusset opp:)
Ha en fin dag, Elin
Klem

Christel - Bakketun sa...

Jeg håper av hele mitt hjerte at dere får bli foreldre i år! At 2011skal bli et lykkens år for dere. Utrolig at den prossessen skal ta så laaang tid!

Klem, Christel :)

Elin med Draumesidene sa...

Hei kjære du. Tårene trillar her. Eg synes det er så ufatteleg urettferdig at dokke må gjennom alt ein gong til! Og det å ha besteforeldre er ingen selvfølge! Og ikkje alle besteforeldre er så opptekne av barnebarna sine heller, desverre! Det at dokke er fornuftige og samstemte er det absolutt viktigaste! Etter all sorg, ynskjer eg dokke all lykke til i 2011!

Største klemmen
E

NB! Nydelege bilder! :)

lillelaila sa...

Jeg forstår prosessen med at adoptivforeldre må godkjennes,for det er virkelig mye rart der ute.
Men det jeg ikke kan forstå er at dette skal ta SÅ lang tid, og jeg føler det er så urettferdig over for dere!
Jeg håper inderlig at 2011 blir et lykkens år for dere, og at dere endelig blir foreldre!
Lykke til videre!
klem fra en rørt Laila

Hummerogkannarifugl sa...

Å kjære deg!
Ble helt rørt til tårer over innlegget ditt!
Tøfft å gå å vente sånn på ett etterlengtet barn. Jeg har selv vært så heldig å få barn på "naturmetoden". Jeg jobber som helsesøster og treffer mange som har vært i samme situasjon som dere! Føler med dere og kjenner at livet ikke er rettferdig alltid!! Ønsker dere all mulig lykke og fortgang i adopsjonsprossessen. Tror nok dere blir gode foreldre!

The Hoegler Family sa...

Kjaere Elin, som de andre over kan jeg bare slenge meg paa og si at det er jo ingen som forstaar hvorfor det tar saa lang tid naar saa mange barn trenger noen gode foreldre. Men forhaapentligvis saa blir det deres tur snart. Vet du noe mer om hvor dere ligger ann i koen naa?

Gutta mine har besteforeldre i Norge, paa andre siden av jordkloden, og to her, men som er veldig opptatte med sitt eget. Mange vi kjenner bor langt fra familie, men det som betyr mest er jo kjernefamilien i hverdagen, og der kommer jo dette barnet til aa vaere elsket over alt paa jord.

Kjipt at det skal ta slik tid, men en dag vil det bare vaere en liten del av historien. En dag vil du ha et liv forran deg som blir en del av deg for evig og alltid. En dag starter livet en ny fase. En dag blir din dag!

Stor klem fra Hege

Karin sa...

Hei,jeg fikk også en tåre i øyekroken å klump i halsen.Tar det virkelig sååå lang tid?? Så mange fantastiske mennesker som blir gode foreldre til barn i verden som trenger det.Det er jo viktig at man blir godkjent å alt det der men at det skal ta så mange år.Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.Når ventetida deres er over så var det nok verdt hver et minutt med lengsel.Håper dere blir foreldre i år.Lykke til! Klem fra Karin

Landlige Hjem sa...

Ååå for et gripende innlegg kjære deg!! Jeg håper ventetiden deres snart er over og måtte 2011 bli det beste året i deres liv!!♥
Ja, så kom tårene her også, føler så med deg og din mann, tenker på deg!♥
Varme klemmer fra meg,
Anki

Anonym sa...

Hei.

Først av alt, takk for en fin beskrivelse av den vanskelige ventetiden.
Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, og kan skrive under på at det er vanvittig tøft...Men: En dag kommer den store telefonen til dere også, bildet av AKKURAT det barnet dere har ventet så inderlig på kommer på mail, og det meste av den vonde ventetiden er på mange måter glemt...det er i alle fall min erfaring:)

Akkurat i det vi skulle til med ny sosialrapport i begynnelsen av november kom næmlig tildeling av distrikt. Og vel en uke etter kom den store telefonen: vi hadde fått tildelt en skjønn, liten colombiaprins på 10mnd!:)
Vi skal få møte han for første gang om et par uker:)
SÅ: Hold ut, premien kommer, å den er verdt ALL ventingen! (selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå...)
Lykke til med siste innspurt.

Klem M

Hespe sa...

Åh, nå falt det en tåre her hos meg! Det er jo nesten en umenneskelig prosess å skulle gjennomgå før adopsjonen er endelig, og det at dere nå kanskje må gå igang igjen... Dette mens tusenvis av barn er der ute i verden og bare venter på å få et godt hjem. Jeg håper virkelig at dette året blir året da dere endelig får barnet hjem til dere!!!

Mange gode klemmer fra Hildegunn