tirsdag 18. januar 2011

Bloggen lider om dagen...

Og jeg som hadde så mange planer for januar.
Men noen ganger må man bare prioritere annerledes.

Det startet med at farmor ble lagt inn på sykehuset - temmelig redusert. Vi måtte virkelig kjempe for å få lov til å ringe legen da. For hun skulle ikke ha noen hjem nei. Men til slutt fikk vi lov og med mye hjelp fra hjemmesykepleieren så fikk vi ringt legen som sendte henne på sykehuset i ambulanse. I morgen blir hun overført til en korttidsplassering på et sykehjem. Og det synes jeg er fint, for da vet jeg at hun er i de beste hender. Må jo bare tro det.
I går var det nye runde med ambulanse. Da var det min kjære som ikke kom seg opp av senga. Ringte 113 og de kom og hentet han. Ny runde med ambulanse. Da trodde jeg det skulle klikke for meg et lite øyeblikk. Det viste seg å være en prolaps. Det har han hatt før men nå var/er det virkelig ille. Han har fått streng beskjed om å holde seg helt i ro nå de første dagene sånn at medisinene får mulighet til å virke. Han er på beina, om en kan kalle en som går rundt i ti sekunder og må legge seg igjen, på beina da.

Og nå er det kanskje flere som lurer hvorfor jeg velger å skrive om dette her inne. Tro meg, jeg har fått pepper før. Men dette er mitt liv, og det er dette all min fritid går i om dagen. Dagene er hektiske, og sosialt liv vet jeg nesten ikke hva er lenger. Det går i sykehusbesøk, vaske klær for andre, lage mat og være tilgjengelig for dansken som trenger all den hjelpen han kan få. Og så må en ikke glemme jobben da som så absolutt krever en del om dagen.
Ble mye sutring dette. Og egentlig så er det bare min måte å si at jeg kommer sterkere tilbake. Ting må bare roe seg ned litt.

Avslutter med dagens middag jeg tror jeg *smil*
Selvfølgelig glemte jeg å ta bilde, men det var så godt at her kommer oppskriften:
Du tager 2 laksefileèr og legger dem i et ildfast fat.
Blander et beger creme fraiche med et halvt glass fetaost og krydrer litt med sitronpepper og salt.
Skjærer noen ringer purre og legger de oppå fisken før du heller "sausen" over.
La det stå i ovnen ca 20 min på 190 - 200 grader.
Så river du opp en halv blomkål og en halv broccoli og slenger i stekepanna sammen med noen ringer purre ( ja, jeg er glad i purre)
Slengte på pittelitt chili, sitronpepper og salt. Stekte i melange.
FERDIG!!
Dette var knallgodt og noe jeg absolutt kommer til å servere seinere. Til og med dansken slukte alt og det skal mye til;)
I mangel av bilde av maten så viser jeg  noen bilder av noe jeg slengte sammen i helga. Egenterapi:)

(og kom gjerne med konstruktiv kritikk folkens. Aller første gang jeg har prøvd meg på dette. Og jeg har flere ideèr)
Ha en flotters uke folkens!
Jeg er der når dere minst venter det:)


post signature

13 kommentarer:

Elin med Draumesidene sa...

Uff... Veit ikkje heilt kva eg skal seie. Har vore litt for mykje i nedoverbakkar siste åra, til å vere strålande optimistisk på dine vegne... Ta ein dag av gangen, og ta deg tid til å vere sint, frustrert og lei deg innimellom. Få det ut... Dansken får berre ta tida til hjelp, prolapsar er strie saker. Har jo tre, så dette veit eg ein del om. God bedring til bestemor også! Bilda dine var sarte og fine, har drevet med slikt eg også for nokre år sidan. God terapi!

Ta vare på deg sjølv, og kvarandre!
God klem frå Elin!

Jannicke sa...

stakkers dere... nå var det mye. Men det kommer alltid sol etter regnvær - det må du tro på. Dine kjære er heldig som har deg, søster Elin!!
Stå på, skal tenke på dere!
Klem J.

Ellinor sa...

Uffda, dette var ikke noe særlig. Prolaps er vondt, ingen tvil om det.
Jeg håper året bare går oppover for dere heretter

tove sa...

Du må bare ta en dag av gangen. Vær optimist selv om det er kanskje ikke alltid like enkelt.
Klem Tove

Jannickes Hjemmekos sa...

Hei, Elin
Hvorfor skal du ikke få skrive om slike ting som dette? Det er din blogg og dette er ditt liv. Synd å lese om farmor og dansken, men forhåpentligvis er de på bedringens vei, begge to.

Synes ihvertfall det er godt å lese blogger som din - alt kan ikke bare dreie seg om interiør hele tiden. Mange fine mennesker i Blogglandia, men også en del overfladiske. Mennesker som ikke viser hvem de er. De om det; vær deg selv, Elin.

Ønsker deg en god natt. Klem fra meg

Jannickes Hjemmekos sa...

Hei, igjen
Ble så engasjert i teksten og hva jeg skulle skrive at jeg glemte å gi tilbakemelding på bildet ditt. Jeg likte det veldig godt; sarte og duse farger i fin harmnoni.

Irén sa...

Kjære Elin!

Så leit å lese om din srevsomme hverdag for tiden! Enda godt at både farmor og Tommy har fått den hjelpen de trenger!

Prøv å ta vare på deg selv oppi alt dette, og ta deg noen "time out'er" innimellom! Det både trenger og fortjener du!

Også må jeg skryte litt igjen da: Kjempefine bilder du har laget. Er det akrylmaling? Ser du har brukt litt "serviett-teknikk" innimellom. Utrolig dekorativt, og med nydelige, duse farger. Dette må du gjøre mer av :-)

Gode klemmer fra Irén

Lillelaila sa...

Uff så mye trist som har skjedd hos dere da! Håper det går bra med farmor! Merkelig så sta den generasjonen skal være..Har akkurat hatt det samme med svigerfar! Han kom hjem igjen i går så det gikk bra denne gangen også..
Også dansken da som slo til med en prolaps midt oppi alt..utrolige smerter visstnok!
Skulle bare mangle at det ikke var lov å lette litt på frustrasjonen på sin egen blogg! Livet er ikke bare rosenrødt med blondekanter ;)
God bedring til alle, og ta vare på deg selv Elin!
Bildet var nyyydelig!
klem Laila

merethe sa...

Kjære Elin.
Synes det er så fint jeg at du er deg selv og skriver om det som opptar deg. Leit å lese om bestemoren din. Håper hun kommer seg fort. Rygg er noe dritt mange ganger. Har selv en som ikke er så god bestandig.Det er bare å ta tiden til hjelp som du sikkert vet.
Bildet ditt var vakkert. Nydelige farger og måten det var laget på var så harmonisk og fint.
Ta godt vare på deg selv oppi alt. Klemmer fra Merethe

Violetta sa...

Livet byr ikke kun på solskinnsdager, og den som ikke har opplevd det enda, har det nok i vente. Men slitsomt er det mens det står på, så klart man må få lov å øse ut litt frustrasjon! Det er god terapi å sette ord på tanker og følelser, og det er god terapi å bruke hendene. Bildet ditt er nydelig, spennende, og absolutt noe du må eksperimentere mer med! :)

God bedring til alle dine, og stell pent med deg selv også! :)

Solveig`s familie og Interiør blogg!! sa...

uff, så masse på en gang! Håper på bedre dager for dere!! Ta en dag om gangen!!

God bedring til bestemoren din!!

Syns det må være lov å si ifra inni mellom slagene!

Husk å ta vare på hverandre!!

Nydelig bilde!!! Sarte og fine farger!

Klem til deg!

Tyrifryd ♥ Monica sa...

Uff da...høres ut som du har litt å stri med om dagen..
God bedring til både bestemor og Dansken. Og ta vare på deg selv oppi dette også.
Etter regn kommer sol:)

Ha en fin helg!
Klem.

Karin sa...

Hei du,ja det der er en del av livet det vettu...Det er ikke bare solskinn å fine dager på noen av oss.Jeg syns det er greit å vite at andre sliter litt også,ikke at jeg vil det,men vi har alle vårt.Men du,etter regn skinner sola.Helt sikkert! Jeg har mange bevis på at når man går igjennom tunge ting så kommer det fine dager etterpå hvor alt det trasige er (nesten) glemt å man er sååå glad for å leve.Håper sola skinner på deg snart.Klem fra meg