onsdag 17. november 2010

Interiør er terapi...

I går på vei jeg hjem fra jobben satt jeg og hørte på julesanger. Ja, jeg har allerede begynt, og jeg storkoser meg. Glad og fornøyd med dagen selv med dataproblemer på jobb.
Vel hjemme så ga dansken meg et brev. Og da dalte humøret til bånn. Det var adopsjonsforum som hadde sendt oss et brev. Det har kommet nye retningslinjer i Colombia, så de krever fra oss en ny politiattest og en oppdatert sosialrapport. Godkjennelsen vår går ut i juni neste år, så jeg trodde at vi i hvert fall hadde to, tre måneder på oss før vi måtte starte med hele runden på nytt. Men nå er det på`n igjen, nå like før jul, og det ble jeg ikke glad for.
Etter middagen satt jeg meg ned i sofaen for å slappe litt av. Men hodet kvernet bare rundt dette brevet. Hva betyr det egentlig? Jeg ble veldig negativ med en gang, og med den følelsen så kom rastløsheten. Jeg måtte gjøre noe!
Og det ble stua som måtte unngjelde. Den har egentlig irritert meg lenge, med sitt sommerlige utseende. Og da med adrenalinet sprettende i kroppen så endevendte jeg det som var av pledd, duker og putetrekk.
Og vips så ble det så sannelig litt høstlig hos oss også. Og irritasjonen forsvant. Og nå kan jeg faktisk klare å se litt mer positivt på det. Det kan jo være at Colombia nå prioriterer de eldste sakene og derfor vil ha en oppdatert sosialrapport? Jeg klamrer meg i hvert fall til det håpet.
Nå trengs stuevinduene å vaskes og gardinene skal skiftes ut. Håper bare at jeg slipper nok et brev for å få det gjort;)
Et lite bilderas fra stua sånn den ser ut nå.
Årets første svibel henger allerede med hodet. Så synd at jeg må kjøpe flere da;) 
Stemning

Teppet over sofaen er egentlig en duk etter svigermor

Munnspillet er etter pappa. Det er femdelt. Jeg kan fremdeles huske at han og farfar spilte på det.
Lille linselusa Susie har lurt seg med:)

Jeg er såå glad for at jeg ikke falt for fristelsen å spraymale dette lille rådyret. Her ligger det i sitt rette element.

Bordet og den lille kista er også fra barndomshjemmet mitt. Det kunne aldri falle meg inn å male det.

Håper dere har en fin kveld folkens



post signature

14 kommentarer:

merethe sa...

Det må være veldig frustrerende å måtte vente så lenge på et barn..
Det greier jeg ikke å sette meg inn i... Godt å ha interesser som opptar slik som interiør og slikt. Klemmer til deg...

Romantikk-takk. sa...

Herlig stemning på stua di.:)
Klem Mette.

Jannicke sa...

..godt du fikk ut litt frustrasjon. Herlighet - det er IKKE rart du er lei og oppgitt!! Dette virker så unødvendig.. men glad du har klart på snu det til noe positivt.. det er så viktig!

Lego til gutter er absolutt ingen dum i de, Elin :o)

Klem J.

liven sa...

Uff så leit da....det kreves tålmodighet her skjønner jeg!
Godt å få ut frustasjonen på å gjøre positive ting da Elin!!

Ha fine novemberdager og lykke til med julemessen!

Eli Anett sa...

Håper ting snart ordner seg for dere. Det hadde dere fortjent Elin :)

Alfasinteriør sa...

Nydelige stemningsbilder:). Har en liten give away inne hos meg. Du er hjertlig velkommen:). Nyt kvelden. Klem Alfa

Irén sa...

Elin - du har en beundringsverdig evne til å ta fatt i "nuet" til tross for veldig forståelig frustrasjon...

Tenker på dere - og tenker som deg at det kan da godt hende at det nærmer seg sluttspurten for dere i Colombia nå!!! *krysser-alt-vi-eier-og-har-for-at-det-er-deres-tur-nå* KLEM !!!

Munnspillet og de andre familieminnene skjønner jeg godt at du tar godt vare på. Flott at du har dem fremme slik at minnene lever i hverdagen :-)

Takk også for støtten (på FB du vet). Du er en knupp!

Hilsen og klem fra
Irén

Hverdagen vår sa...

Skjønner at du begynner å bli frustrert nå, og det er lov, men vi får fortsette å krysse fingrene og håpe at det snart er i boks og at jeg kan stå med flagget på osl og vinke når dere kommer vel hjem-
Håper du er bedre i dag:) skjønner at tiden ikke strekker til for deg ang neste torsdag, men vi finner en annen dag vi.
I dag skal jeg vaske hus og lufte, gleder meg faktisk, har varmet opp med latte og litt mat og masse tente lys:)

Klem fra Eli

Elin med Draumesidene sa...

NEI! No sank det noko vondt i magen min! Har hatt slik trua etter det eg fortalde deg sist! Men du har rett! Snu det rundt til noko positivt!!! Og stova vart jo lekker! Eg er også sånn, må ha noko å styre med, viss eg blir deppa... Krysser fingrane fortsatt!

Klem E :)

Min stil sa...

Huff, kjære deg. Skikkelig frustrerende med slike brev i posten, der man kanskje føler det er en beskjed om - rykk tilbake til start. Men husk å tenke positive tanker, det hjelper alltid! Og du skal se, det ordner seg til slutt og dere vil sitte med verdens vakreste baby i armene.
Lett for meg å si, tenker du sikkert, som faktisk går med to i magen, men jeg kan fortelle deg at det har vært en lang prosess for oss også. Og adopsjon har vi selv også vært inne på og sjekket mulighetene. Nå har det seg nå slik at lykken smilte til oss, og vi slapp å gå gjennom det, men har vært gjennom ganske mye med diverse hormonbehandliger osv.
Ønsker dere i alle fall alt godt av hele mitt hjerte, og jeg VET det går godt til slutt. Hold humøret oppe.
Store, varme klæmmer fra Susanne

Ellinor sa...

Det er godt at det kommer noe positivt ut av det :)
Har dere hatt en slik runde med ny godkjenning før? Jeg kan ikke huske å ha lest om det.
Vi har hatt det. Og det var et kjapt møte med dem og vips så var vi godkjente på nytt. Det handlet kun om oppdateringer på nytt som har skjedd de siste årene, og eventuell stryking av opplysninger fra den gamle rapporten som ikke var relevante nå.

Også håper jeg deres ventetid også går mot slutten snart :)

lillelaila sa...

Føler så med dere når dere må vente og vente,og gå igjennom papirmølle etter papirmølle...
Forferdelig frustrerende!
Det ble fint i stua di da Elin :)
Mange vakre ting du har! Et sånt munnspill har jeg aldri sett før...
klem Laila

Karin sa...

Hei,skjønner godt frustrasjonen din ja.Men man må visst være tålmodig i sånne saker,men det skjer jo en dag å da er alt det der glemt.Ønsker dere lykke til i prosessen.Vakre bilder du viser,fra en vakker stue..Klem fra Karin

Therese fra huset med de rare i sa...

Nydelige stemningsbilder!! Skjønner godt frustarsjonen din- er helt utrolig hvor mye man må igjennom når det er så amange barn der ute som har det vondt... Håper allikevel dere klarer holde motet oppe og at det snart vil løse seg for dere!

God klem!