onsdag 7. oktober 2009

Ventetid er lengtetid...

Noen dager tenker jeg mer enn andre. Og i hvert fall på en sånn her dag hvor det er litt lite å gjøre på jobben.
Da tenker jeg gjerne på vårt kommende barn.
Nå i oktober er det tre år siden vi startet adopsjonsprosessen. Vi har vært godkjent i Colombia i to år, og hører vi ikke noe innen mars neste år må vi søke om et år forlengelse av godkjenningen vår fra Bufetat.
Nøytrale og flotte farger...Jeg vet det er mange som har ventet lengre enn oss. Men for å være ærlig så orker jeg ikke hele tiden å tenke på at det er noen som har ventet lengre. Noen ganger kan man vel få lov til å tenke bare på seg selv og sine?
Shabby stil. Og passer til både gutt og jente.Min tålmodighet går i bølgedaler. Noen ganger gleder jeg meg så mye at jeg har fullstendig sommerfugler i magen. Andre ganger føler jeg meg skikkelig deppa for at at det aldri skjer noe.
Jeg har lyst til å shoppe barnevogn, sete til bilen, klær, ting en trenger. Vil bli ferdig med barnerom, strikke barnetøy (i riktig størrelse), sy gardiner og pynt osv osv.Stilig rom til en liten prins..Men vi får ikke gjort så mye når vi ikke vet om det blir en liten gutt eller jente vi får, eller hvor gammelt det kommer til å være. Jeg klarer liksom ikke forestille meg hva det kommer til å trenge.
Men jeg kikker rundt på nettet for inspirasjon og leser gravidblogger. Er inne på ønskebarn og barnimagen for å lese hva andre skriver.
Drømmerom til ei lita prinsesse...Er en del på vei med barnerommet, men det har liksom stoppet opp det også.
Spansk skulle jeg også lært meg. Begynte så fint for to år siden, og så har det stagnert fullstendig. For alt ligger så langt foran meg. Det føles som det er en evighet til noe kommer til å skje.
så skal jeg nok se at når vi først får den "store telefonen" så blir jeg nok litt hysterisk. Da skal alt gjøres på en gang. Og det er ikke alltid så mye tid til å forberede seg.
"Gratulerer dere har blitt foreldre til ei nydelig lita jente på 15 måneder. Dere drar og henter henne om to uker".
Tenk å sitte her å lese et eventyr eller tre..Jeg ser det for meg. På to uker så skal jeg føde, komme meg etter fødselen, vi skal handle inn nødvendige ting til barnet, ordne med kattepass/huspass, pass, flyturen og hotell, pakke (helst så lett som mulig), ta siste rest av vaksiner, forberede familie og venner, ikke minst forberede seg selv, og så skal vi jobbe 100%. Og nå har jeg sikkert glemte maaange ting.
Hvorfor i alle dager kan ikke vi som adopterer få de samme rettighetene som de som får biologiske barn? Altså de tre siste ukene som en gravid får fordi kroppen skal gjøres klar til fødselen.
Eller sitte her å synge nattasangen...Nå kan det selvsagt hende at vi ikke får dra nedover før etter to måneder, men en har da hørt om de som må dra samme uka som de får telefonen. Mulig jeg møter motstand hos enkelte nå, men er det noen som da ville trengt noen (betalte) fridager så må det da være oss som adopterer...
Lite hjertesukk bare..
Får prøve å konsentrere meg litt her igjen.
Ha en fin dag dere som orket å høre på meg:)

PS: Bildene har jeg lånt her inne.

14 kommentarer:

merethe sa...

Heisann. Det er absolutt lov å lengte etter dette barnet.Og hvorfor i all verden skulle ikke dere få samme rettigheter? Jeg har ikke peiling på adopsjon. Men dere trenger jo også tid til å bli kjent med dette barnet. Finner hverandre og ha tid til det.
Håper dere snart får den telefonen dere venter på. Jeg selv er så heldig å mange barn :) og to barnebarn. Jeg føler meg heldig og rik. Lykke til.:) Klem fra Merethe

vårt lille hjem sa...

Mange bekymringer men det vil helst gå godt tenker jeg. Nydelige barnerom du har funnet, her er det inspirasjon i bøttevis:)
Ha en fin kveld!

vårt lille hjem sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ellinor sa...

Klart man har lov til å tenke på seg selv. Jeg må si at jeg selvfølgelig synes synd på de som har ventet lengre enn oss, men egentlig er jeg meg selv nærmest. Jeg synes fryktelig synd på oss nemlig ;) Og sånn er det bare.

Nydelige barnerom du viser her. Vårt "barnerom" er fremdeles roterom. Lenger enn det har vi ikke kommet. Men jeg har handlet klær da - som seff er både ute av mote og snitt når den tid kommer at det kan taes i bruk.

Vi må i gang med ny runde med sos.rapp. vi da. Så da er det egentlig som å gå i gang med å søke barn nr. 2, men det er bare barn nr. 1 som enda ikke har kommet.
Det orker man bare rett og slett ikke å ta inn over seg.

Ellers er jeg helt enig med deg om de tre ukene før fødsel. De burde adoptanter også ha. Hva skal jeg liksom på jobb o gjøre mellom tildeling og hentereise?? Jeg kommer ikke til å være mentalt tilstede overhodet ;)

My home is my Castle - by Kari sa...

Jeg skjønner godt at du har dine opp og ned dager..
Må være ille å gå å vente så lenge....
Alle rettighetene skulle vært like som når man føder eller venter barn..

Nydelige bilder du har funnet :)

masse lykke til videre :)
Klem,Kari

Anne sa...

Eg er heilt einig med deg. Dei som adopterer bør ha same rettigheiter, minst! Vakkert innlegg, med tankar som er meir enn ok å ha.
Masse lukke til vidare:)
Klem Anne:)

Trultemor sa...

skrekkelig lang ventetid!!
Min bror og kone skal adoptere fra Filippinene og bare søkeproseseesen har vært lang og faktisk arbeidsom...med kurs og alle mulige dokumentasjoner som skulle skaffes.
...nå er det "bare" å vente...2-3 ÅR!! UFF
Sånn bortsett fra de 3 ukene, så har dere vel samme rettigheter som de som føder sjøl??
Lykke til iallefall, må ventetiden snart være over:)

Hulda sa...

Håper dere får adoptere snart, kan ikke være noe særlig å gå slik å vente. Lykke til!

Elin sa...

Hei! Forstår godt at du er lei av å vente! Nokre kjenningar av oss venta i årevis på barnet sitt frå kina. No har ho bodd i bygda i snart to år, og er ei skikkelig trulte! Dei kunne no ikkje språket, men det ordna seg temmeleg fort! Barn er utruleg tilpasningsdyktige. Så alt går nok bra, skal du sjå! Men veit også om andre som venter på barn frå Colombia, og det har tatt veldig lang tid? Når ein tenkjer på alle barn som treng foreldre, er det svært uforståeleg at ting skal ta så lang tid? Eg krysser alt eg har for at ventetida dykkar snart må vere over! Flotte bilder du hadde funne! Alltid godt med mykje inspirasjon! :) Stå på Elin!

Klem Elin!

Ellinor sa...

Hei du :)

Vi har vært i prosessen i 4 år, men med papirer i adopsjonslandet i 3 år og snart 4 mnd. Så ja, vi har ventet lenge og må regne med å vente enda lengre.... dessverre

Violetta sa...

Huff ja, jeg husker så godt våre egne ventetider. DEt gikk som i sirup og med førstemann trodde jeg til slutt at det ikke ble barn i det hele tatt. Klart man er utålmodig, skulle bare mangle, men å få gjort særlig mye med det er ikke enkelt når det er giverlandene som bestemmer. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at når barnet først er hjemme er alle frustrasjoner som blåst bort, og så kan man sitte og angre på alt man ikke gjorde mens man enda hadde tid ;-) *krysser fingrene for dere*

Jannickes Hjemmekos sa...

Kjære deg, Elin
Forstår godt at det må være frustrerende å vente slik dere gjør. Håper dere snart får den etterlengtede telefonen dere venter på. Lykke, lykke til. Klem fra Jannicke

Christel - Bakketun sa...

Må være tungt å gå å vente så lenge uten å ha en dato å forholde seg til. Å jeg er helt enig med deg om at rettighetene burde vært de samme!

Mange klemmer og tanker sendes din vei.

p.s: nydelige barnerom du viser

A-mora sa...

Det er lov til og lengte etter barnet som en vet skal komme.
Jeg er full av beundring av alle dere som adoptere.
Håper telefonen kommer snart.

Leste innlegget under her og ble
litt oppgiret. Vet du ? Rebekka er venninne ti svigerdattera mi!!! Verden er sannelig ikke stor:))

Ha en fin dag