mandag 26. oktober 2009

I dag er det tre år siden....

Det er tre år siden vi ble registrert hos barnevernet for søknad om adopsjon.
Det aller første vi kjøpte etter at vi ble godkjente i Norge.Jeg husker som om det var i går da vi satt på danskebåten den 3 juni og bestemte oss for å hoppe av prøverørskarusellen og heller satse på adopsjon for å få vårt ønskebarn.
Tanken hadde nok modnet ganske lenge hos oss begge. Vi var slitne av å gå inn og ut fra sykehus, både på grunn av våre egne utredninger, men også på grunn av sykdom og dødsfall i familien.
Den turen som skulle være vår avkobling fra det hele, ble samtidig et vendepunkt i vårt liv.
Vi fant jo ut at ønskebarnet vårt ventet på oss i Colombia:)
Hylla var i ubehandlet furu. Den er malt, shabby chicet litt og satt på en sjablong. Bamsene venter på en liten tass som skal leke med dem..Veien har frem til nå har vært lang. Lengre enn vi regnet med.
Og allikevel er det de som har ventet lengre enn oss. Jeg beundrer dere! For dette tærer på min tålmodighet.
Nok en gang i år vil vi arrangere pepperkakebaking for barn av venner og familie. Det er en utrolig koselig tradisjon synes jeg, og jeg har nå følelsen av at den er gjensidig.
Boka og bildet er fra jeg var liten. Koselig å ha med til neste generasjon..Vi hadde nå et håp om at et nytt tilskudd blant pepperkakene ville vært vår lille tass. Men den gang ei.
Neste år kanskje.....

Så vi har vel sånn sett en liten markeringsdag i dag. Det må i så fall være for å markere at vi er så flinke til å vente:)
Men barnet vårt kommer det. Det vet vi jo. Vi må bare ha enda litt mer tålmodighet..
Håper dere alle får en flott uke...

17 kommentarer:

Jannicke sa...

..man skal jammen være velsignet med mye tålmodighet i en slik prosess..
Så fint dere klarer å være sammen med andre som allerede har barn. Jeg vet at dette er vanskelig for mange som ikke kan få egne/står og venter i kø på adopsjon.
Ja, fokuser på det positive :
At dere er flinke å vente,
at neste jul står det en lite mørkhåret tass sammen med dere og baker
og
at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves (litt klisje - men mye sannhet i det også).
God klem til deg, Elin.

Ellen - Charmerende gjenbruk sa...

Ja dere har virkelig vært gode på å vente....
Så nydelig du har gjort i stand til barnet som kommer, det er virkelig et ønsket og etterlengtet barn....lykke til.
Klem...Ellen

rod i hob sa...

Åååå -Blir heilt rørte her eg sitte... E i en "merkelig" situasjon sjøl for tiå. Nettopp blitt "fostermor" for i første omgang 3 mnd. Skremmande og skummelt, og det skjedde veeeldig plutselig. Så her e livet snudd på hodet en periode!

Ønske om barn, våre barn ligge der å godgjere seg... Modne. Så kansje det nærme seg å prøva? Men pga mi helsa burde me heller tenkt på adopsjon ville mange sagt... MEN når en leser her hos deg, -så virke det som en grusom prosess...??

Ha en fine kveld!! Eg må vel belaga meg på at eg ikkje får den allerbeste nattesøvnen ei stund framover....!

sissel sa...

Klem fra meg

Elin sa...

Hei Elin! Veit ikkje om eg skal gratulere i dette tilfellet? Må vere gratulasjon i god tolmodigheit? Fekk møte ei lita kinesisk jente sist veke, som foreldra hadde venta lenge på. For ikkje å snakke om storesyster, som kom frå same landet for 5 år sidan. Det er no lenge å vente på eit barn i 9mnd., synes no eg? Og når ein tenkjer på alle barn som treng foreldre, er det fælt at adopsjonar skal ta så lang tid! Men eg ser av bileta at dokke er klar på mange måter! Så flott at du har tatt vare på dine gamle ting! :)

Ha ei flott veke vidare!

Elinklem x 3 :)

Irén sa...

Bittersøte milepæler er det en del av når en går gjennom en adopsjonsprosess. Humøret svinger og det kan være kort mellom optimisme, "likegyldighet" og frustrasjon... Helt normalt - men likevel så tungt til tider å ta innover seg.

Du beskriver det godt, Elin, også er dere begge flinke til å fokusere på det positive. Ikke minst at dere gir av dere selv for å glede andre. Det sier ikke lite om hvordan dere vil bli som foreldre!

En liten jente eller gutt født i Colombia kommer til å storkose seg med mamma og pappa (dere), og bake pepperkaker hver eneste jul! Da er alt dette glemt... Når melet fyker over hele kjøkkenet, glasuren går i gulvet, latteren triller og familien er komplett... Det er mitt ønske til jul for dere - at det blir virkelighet så snart som mulig!

Go'klem til dere begge!

Ellinor sa...

Jeg gir dere begge en klem jeg. En klem som trøster og en klem som oppmuntrer. Det er lenge å vente, og vi blir gode på det. Men snart, snart, Elin :)

Hverdagen vår sa...

Sender over en god klem til dere begge to-
Jeg håper og håper at dere snart skal få telefonen om at nå er det deres tur, for nå har dere ventet lenge.
Vi snakke mer om mandag, vennen.
Klem fra Eli

merethe sa...

Tenk den dagen dere kan holde deres lille barn i armene....koselig tradisjon dere har med peppekakebaking for barn.
Øsker deg en flott dag. :)

Therese fra huset med de rare i sa...

Huff jeg synes det er ille at det skal ta så lang tid når det er så mange barn som trenger et hjem og en familie. All ære til dere som klarer å holde motet oppe!! Det skal jammen i meg ikke være lett å ikke kunne få barn selv. Synes nesten det er skammelig når det er så stort behov for familier. mens andre er det hele nesten litt for lett bare fordi de lir gravide..

Huff ser jeg nesten graver deg ned her 8 med tanker du sikkert har tenkt 1000 ganger før) Det var jo ikke meningen!!

Beunder deg jeg! Stor klem:D

Villmarkstausa sa...

Hei

Vente, vente...det vet vi som adopterer allt om;-)) Men i løpet av uka kommer tlf.......muligens;-)
Ennå 2 mnd til jul!!

Ha en god vente-dag!!

A-mora sa...

Det er sannelig langt svangerskap dere går igjennom. Dere er bra tolmodig som må vente så lenge på barnet deres.
Tradisjon med pepperkakebaking høres så koselig ut. Håper at til neste jul er barnet deres med på det også.

Ønsker deg alt godt Elin.
Klem

Heidi sa...

Skjønner veldig veldig godt at dette er en lang, og til tider tung ventetid. Jeg har jobbet med godkjenninger (er sosionom i bvtj). og møtt på mange fantastiske vordende foreldre som vet de står overfor åresvis med venting. Det er bare så trist... Og dessverre er Columbia et av de landene med lengst ventetid. Men Håper inderlig at tildelingen er like rundt hjørnet og at dere endelig blir foreldre snart! Klem fra Heidi

Mia sa...

Tre år???! Det er lenge, det! Tålmodighet kreves det nok, men jeg håper at dere blir belønnet med det dere drømmer om til slutt! Og at barnet er ønsket, det er nok ingen tvil om.

Min stil sa...

Uff. Kjære deg. Jeg føler med dere i savnet etter ett barn. Vi har vært der. Amalie kom til etter flere år med prøving og håp. Etter 3 prøverørsforsøk, satt det :) Og selvfølgelig er hun derfor høydepunktet i livet vårt. Vi er nå i gang igjen og forsøker, en veldig slitsom prosess, men det vet du jo.
Men ønskebarnet deres kommer nok snart, det tror jeg. Lykke til. Jeg skal krysse alt av fingre og tær for dere.
Klæm Susanne

BEA sa...

varmt og herlig innlegg Elin! skulle ønske dere snart får den telefonen!!!!!! klem til dere begge

SB sa...

Så koselig å snuble over en blogg om både interiør og adopsjon - og det attpåtil av en blogger fra nærområdet. Dere var nesten nøyaktig et par år tidligere ute enn oss - vi feiret 1-årsjubileum for levering av adopsjonssøknad 21.10. Jeg håper ventetiden ikke blir så veldig mye lenger for dere.