mandag 9. mars 2009

Hvorfor blogger vi egentlig...?

Det er noe jeg lå og reflekterte over i natt da jeg ikke fikk sove.
Gjør vi det for å hevde oss selv, for å få oppmerksomhet?
Kanskje for å vise frem alle de fine tingene vi har kjøpt eller arvet?
Eller er det for å vise hvor dyktige vi er med symaskina, strikkepinnene, heklenåla eller malerkosten?

(Litt småting som jeg har pusla sammen til mine to søte nieser. Den sørgmodige Tussi fikk vårt fremtidige barn av en spent tante og kusiner som har vært i Disneyland)

Er det en konkurranse over hvem som er flinkest, mest flittig, mest effektiv, hvem som klarer å utnytte døgnets 24 timer på best mulig måte?
Hvem er den mest kjærlige kone, mor, vaskekone, vertinne, venninde, hagemenneske…..
Hvem har det ryddigste hjemmet, tar de fineste bildene, har det mest delikate og lyse hjem, mest handyman i huset, den peneste bloggen….

(litt detaljer)

Eller er det for at man generelt sett har funnet sine likemenn her inne? De man ikke nødvendigvis har rundt seg ellers i hverdagen.
For at familien som en har langt unna kan følge med i vårt dagligliv?

(vi har fått noen alldeles skjønne bokser. Denne lå gjemt bort i skapet hos farmor)

Jeg har familie i Sverige som jeg ønsker skal kunne se hva vi fyller dagene våre med. Som kanskje en ikke snakker med hver dag, men som allikevel venter med spenning på når det skjer noe på adopsjonsfronten, eller hvordan det går med oppussingen.
Da synes jeg dette er en veldig fin måte å holde dem oppdatert på. Da får de delt alle gleder og sorger med oss uten nødvendigvis å ta en telefon (noe som jeg også selvfølgelig setter stor pris på)

(enda en boks som skulle kastes fra skapet hos farmor)

Da jeg begynte i min jobb måtte jeg skrive under en taushetserklæring ang personvernopplysninger. Det er skremmende hvordan personlige opplysninger en får via internett kan brukes mot deg. Og vi har hatt et par saker hvor det er blitt gått til sak.
En skal være veldig forsiktig med hva en legger ut på en offentlig blogg. En vet ikke hvem som kan være der inne og misbruke eventuelle opplysninger en legger ut.

(nok en skjønn boks med engler som jeg fikk av favoritt-tante i Danmark)

Jeg synes selv jeg har vært veldig forsiktig med hva jeg har lagt ut. Men en kan vel heller aldri være nok forsiktig.

(og den siste boksen, også fra samme tante. Synes den er bare så fin)

Men hvorfor blogger jeg? Jeg har alltid vært glad i å skrive. Helt siden en penn ble plassert i hånda mi har jeg skrevet. Alt fra små noveller til dikt. Og ikke minst var det en perfekt måte å få utdypet mine følelser og tanker, bare for meg selv. Jeg hadde jo ingen å prate med dem om.
Skrivingen har hjulpet meg utrolig mye. Og den har fulgt meg i alle år. Ingen skal få lov til å ta fra meg min måte å uttrykke meg på!
Da vi kjøpte hus fikk jeg endelig utløp for min interesse for interiør. Og tenk at det fantes en hel nettverden der ute med samme interesser som meg! En hel verden med interiørfrelste damer.

(En utrolig flott kondolansebukett fra naboene. Sammen med en roseskål som vi også fikk av favoritt-tante)

Bloggen min er min dagbok. Her forteller jeg om min hverdag, om det så nå er hvilket putetrekk jeg har sydd, hvordan det går med adopsjonen, hva kattene har gjort, hvor vi er i oppussingen, eller om sorg. For i Blogglandia, denne tross alt anonyme verden, så er det ingen som kjenner meg, eller min familie. Vi kan backe hverandre opp, komme med trøstende ord når det trengs og oppmuntre hverandre. Jeg synes det er helt utrolig hva slags mennesker jeg har møtt her inne.
Og jeg kommer til å fortsette med å sette mine ord på trykk. Om det er det jeg kan kalle det. Det er mitt valg, min avgjørelse, og min rett. Og hvis det er noen som ikke liker bloggen min, så trenger de heller ikke lese den.

11 kommentarer:

Ellinor sa...

Tja, si det du. Hvorfor blogger vi? Jeg begynte med det i en periode jeg var sykemeldt og trengte litt å fylle dagene med. I tillegg ble det en slags kanal for adopsjonen - frustrasjoner og gleder. Men det er sant som du sier, man skal være forsiktig med hva man legger ut på en offentlig blogg. Man vet aldri...
Derfor har jeg vært veldig restriktiv med hvilke bilder jeg legger ur, hus og personer og slikt.
Men samtidig skal man vel få lov til å være seg selv?

Og er jeg ikke heldig som har en slik kollega da :) Fantastisk :)

Tålmodighetskrem sier du? Min er oppbrukt. Jeg har mange tanker og meninger om både dette og hint i forhold til adopsjon som system. Men jeg velger å la det ligge til vi er ferdige. Men etter det.... ja, da skal meningene mine få komme frem.

HildeS. sa...

Hurra for deg:)
Einig med deg at dei som ikkje likar det du skriv på bloggen din, kan la vere å lese.
Ha ein fortsatt fin dag.
Klem H

BEA sa...

YES!!!!!!! SÅNN SKAL DET VÆRE VENNEN!!!! (gå inn og spill av video hos meg)

Dessuten var det mange fine bokser der.. :o))

Masse klemmer fra mæ:o))))

rod i hob sa...

He he!
De har eg og tenkt på.... Men finne egentlig ikkje ein heilt konkret årsak -men ein ting e sikkert, de gir meg utruligt møje!! Einaste "negative" e at eg bur på en liten plass -å når du treffe folk på butikken som kommentere bloggen blir eg litt flau....

Line sa...

Her er det tydeligvis noko eg ikkje har fått med meg Elin...
Men synest det er leit at du har sett deg nøydd til å slette det du har skreve om Svigermora di....Eg er i alle fall glad for at eg rak å lese det!!
Husk!! Det er DIN blogg, DINE meiningar og berre DU som bestemmer kva som skrivast på DIN blogg!!
Glad for å kjenne deg, Elin:0)
Varm klem
ps. Boksane dine er nydelige, og herlege skattar å eige...

Christel - Bakketun sa...

Ja hvorfor blogger vi?? Blogger vell for å skrive av meg litt jeg også. Liker også at ikke alle vet hvem jeg er, men noen som leser bloggen min kjenner meg også fra før... Også er det koselig med nye bekjentskaper som man får gjennom bloggingen.
Jeg er veldig enig i det du skriver. Det er din blogg og du skriver hva du vil... om folk ikke vil lese det eller ikke er deres valg :)
Håper den kriblingen i halsen forsvinner å ikke utvikler seg til noe mer. Ha er fin uke :)

Klem, Christel

JANNE sa...

helt enig i det du skriver.ingen som tvinger noen til å gå inn på din BLOGG å lese noe som helst.stå på ditt og fortsett og blogg du søster

Irén sa...

Kjære Elin!

Tusen takk for omtanken du viser, både for meg og andre! Det setter jeg stor pris på! Som du har skjønt så er noe på gang i heimen her. Det er noe vi strever med, men det blir for privat å blogge om. I dag har vi hatt en samling og skal gjøre noen konkrete grep i håp om bedring (for å si det litt kryptisk).

For privat å blogge om, ja... Vet du, jeg er så glad for at jeg fikk lest innleggene før du slettet dem. Spesielt det siste. Det var så hjertevarmt beskrevet, og en sånn flott hyllest at jeg ikke helt skjønner hvorfor det skulle støte noen. Men vi er forskjellige, og selvfølgelig ekstra sårbare når en står midt oppi en sorgprosess som dere gjør nå. På begge sider av dammen, for å si det sånn.

Synes ikke du utleverte noen på noe vis. Du lot oss få ta del i din hverdag på godt og vondt. Støtte fra "ukjente" gjør også godt. Det kan jeg selv skrive under på ;-) Skulle denne kommentaren støte noen blir jeg ikke fornærmet om den slettes!

Rene blogginnlegget - så lang blir den visst. Beklager! Må skynde meg å legge til at boksene er helt nydelige. Skikkelig nostalgisk koselige :-)

Og hvorfor vi blogger? For min del er det litt for å få utløp for skrivetrang (hehe). Også er det kjekt å dele bilder og minner, tanker og opplevelser, med nye og gamle venner (og familie). Familien vår bor litt spredt. Vet at de setter stor pris på å svinge innom bloggen for små glimt fra hverdagen vår.

Sånn, dett var dett. Det var alt jeg hadde på hjerttet for denne gang.

Nei foressten: Nok en skikkelig god varm KLEM til deg fra meg!

LAPPEQURI sa...

Tenk et liv uten blogging så kjedeligt. Hvorfor man blogger. Man får jo masse ideer kommer i kontakt får nett verk i hele verden. Hva man legger ut bestemmer man jo selv, men helt klart bør man tenke seg om. For min egen del har jeg noen som er sååå opptatt av hva jeg holder på med/lager at når jeg ikke legger ut noe får jeg sms om jeg ikke er på nett. Så derfor legger jeg ikke ut alt jeg lager. Janteloven er sterk her jeg bor/missunelse heter det vel. Man ligger ca 6mnd foran de som ikke blogger for å se hva som kommer og skjer i trender,tøy farger osv. Å så koselig å bli kjent med nye mennesker over hele verden. Så sender vi små søte pakker og kort til hverandre, mange gleder. Jeg har fulgt med med din svigermor. Jeg kjenner hverken deg eller henne, men det du skrev gjør jo noe med oss alle. Vi har vel opplevd at noen i fam blir syke og vi mister dem. Er spent på om det var familie eller bloggere som reagerte på dine innlegg.Tenker du ikke skal bry deg om det, men forstår det er sårende.Man kommer jo nermere deg og blir kjent med deg på en spesiell måte når du gir av deg selv på denne måte.
Nei kos deg i blogg verden
Ha ei fin og kreativ uke. Klem

A-mora sa...

Kondolerer med svigermora di.

Jeg blogger for at jeg har truffet en kjempefin gjeng med blogger om interiør som er min store hobby.

Egentlig er det litt rart at jeg blogger for jeg er en ganske privat person. Som ikke gjør så mye av meg.
Men vi må alle få lov til og blogge om det vi vil på bloggene våres. Vi tvinger ikke noen til og lese bloggene våres.

Ha en fin kveld:)

Farmendamen sa...

Kjære Elin,her har det visst skjedd noe som jeg ikke har fått med meg ei heller leste jeg innlegget om din svigermor men har skjønt i tidligere innlegg at dere holdt veldig av henne.
Det med hvorfor blogge har jeg mang en gang tenkt selv også..spesielt følt meg litt ille til mote når jeg tar "fine" bilder av mitt nyoppussede rom, skryte liksom..men så tenker på.. hvorfor jeg selv sitter å titter på andres blogger..jo..det er for å få tips og inspirasjon til hobby og oppussing..og bruker jeg andres blogg som inpirasjonskilde bør jeg vel selv også bidra litt også eller?
Tja slik tenker jeg frem og tilbake og det er nok også grunnen til at jeg ikke er flink med oppdateringer eller følger så mye med på andre bloggere i perioder..
Stå på Elin du er god!
Snø ånejdu det skal du ikke få lurt på meg he he...