Jeg storkoser meg om dagen.
Selv med en liten tass som nå er pjusk og krever litt ekstra så storkoser jeg meg.
Men selv om dagene er fylt med vårt lillegull,
så er det ikke til å komme bort i fra at jeg har
kreative abstinenser så det holder.
Det rett og slett kribler i fingrene etter å lage noe,
gjøre noe, fikse og styre.
Og ikke fortell det til dansken her hjemme,
men en dag sneik jeg meg til å lage to lys
*knis*
Jeg står jo som jeg alltid har gjort tidlig opp.
Gjerne før gutta mine.
Og da har jeg en liten time eller to på meg til å utfolde meg.
Her om dagen så fikset jeg denne her.
Blomstene hadde stått i kurven en stund,
men jeg hadde ikke fått stæsjet den opp.
Så blid og fornøyd vet du, og ved frokostbordet så
spurte jeg dansken med et lurt glimt i øyet.
"Kan du se noe annerledes her?"
Og han titter seg så mye rundt at lillegull
også begynner å snu seg rundt for å finne ut
hva mamma har vært i gang med.
Jo, så har jeg fått strikket en vaskeklut av noe restegarn jeg hadde liggende.
Men nei,verken den ene eller den andre kunne se det.
Jeg måtte da til slutt vise hva jeg hadde gjort,
og dansken ser bare oppgitt på meg.
"Er det virkelig meningen at jeg skal kunne se
at du har lagt noe papir rundt de blomstene der?"
Far og sønn ser på hverandre, far humrer og lillegull hermer,
og så fortsetter de å spise kalkun falukorv,
og det helst uten brød under.
Jeg humrer jeg også, og synes rett og slett
de er dumme som ikke kunne se hva slags
flott kreasjon mamma endelig hadde hatt tid til å lage.
Deretter så titter jeg bort på dem,
og begynner å le jeg også.
Og sånn går nå dagene her hjemme.
Håper dere har en flott førjulstid folkens!