Første grunning her inne tok dem en halv time. Jeg er dypt imponert. Med to mannfolk i gang så blir det konkurranse s klart. Hvem er kjappest?
Utrolig hva første strøk grunning kan gjøre..
Etter at disse bildene ble tatt så er taket på soverommet ferdig grunnet første strøk og sparklet.
Det samme i kjellerstua. Vi har sparklet i dag, og så blir det nok pussing i morgen.
Slappe av - hva er det???
Men vi vil jo selv da, så det er ikke noe syndt på oss;)
Dessuten så har vi jo absolutt ingen planer for helgen. Og her kommer jeg egentlig frem til det som har plaga meg i hele dag, og som gjør at jeg ikke har den beste dagen i dag.
Jeg føler meg litt som Viggo venneløs i dag jeg. Kanskje det er pms som prater her men...
Jeg har tenkt veldig mye, og kommet frem til at hver gang vi har planer så er det fordi vi har arrangert noe, eller vi har invitert oss selv bort.
Hvorfor i alle dager det de aldri noen som inviterer oss til noe/noen uten at vi har ymtet til det? Passer vi ikke inn i gjengene deres? Er vi ikke interessante nok? Blir vi rett og slett glemt?
Føler jeg sitter her som et stort spørsmålstegn. Det er sikkert mange som synes jeg syter nå, og at jeg har masse å være glad for. Men jeg savner så utrolig at noen kan ringe til oss bare for å spørre hvordan det går. Spørre om vi har lyst til å gå på kino. Om vi har lyst til å komme en tur på middag, eller bare tilbringe fredag eller lørdagskvelden med dem. Eller at det ringte på døra og noen ville bare hilse på. Komme inn på en kopp kaffe...
Er det så mye forlangt da?
Og vi har virkelig prøvd å få oss flere venner. Men av en eller annen grunn så renner det bare ut i sanden. Har invitert et par kollegaer til dansken med koner opp på middag, men aldri fått noen invitasjon tilbake.
Har mista mye kontakt med et vennepar vi fikk på adopsjonskurset, samme med et annet nyktt vennepar vi fikk. Har også mistet kontakt med gamle venner (men da var de vel ike mye å samle på siden de trakk seg unna da vi hadde det som verst med sykdom og dødsfall i familien).
Skjønner egentlig ingenting jeg. Så sier folk at når man får barn så får man en helt ny omgangskrets-. Men det er jo nå vi føler for å ha venner!!! Det er nå vi føler oss ensomme. Vi blir faktisk ensomme i tosomheten.
Telefonen er også usedvanlig dø om dagen. Farmor ringer - trofast som alltid. Men bortsett fra det så er det sjelden noen ringer. Det ringer faktisk oftere fra min familie i Sverige som faktisk er langt ute i slekta, enn fra Danmark hvor min kjære har sin familie. Puh, der sa jeg det! Greit at vi bor her, men blir vi glemt da eller?
Skjønner ingenting jeg..
Nei æsj, nå skal jeg slutte å klage. Men denne bloggen er jo tross alt på en måte dagboka mi også, og da må jeg få ut alt.
Hvis jeg ikke har kjedet dere altofr mye nå så er jeg imponert i hvert fall:)))
Ha en flott helg dere som er innom meg!



